SOLIDARITETSKLASSEN BEKKESTUA

E-post: post@solidaritetsklassen.no

Org.nr: 996 286 940 

Våre samarbeidspartnere

© 2019 Solidaritetsklassen Bekkestua

Søk

Reisebrev dag 3 – Fra Salinas til Portoviejo

Skrevet av Hannah, Lars KE og Aksel


Vi fikk beskjed om at i dag kunne vi få spise frokost mellom åtte og ti, så vi fikk sove litt lenge. Det var mange som likevel hadde litt jetlag og folk sto opp ganske tidlig. Frokosten var lik som gårsdagen, med valg mellom kaffe og kakao. Vi fikk også vi eggerøre og lyst rundstykke. Innen 10.30 skulle vi være ferdig pakket, og vi skulle sette koffertene i bussen for å kjøre videre til Portoviejo. Siden vi sto opp ganske tidlig hadde vi tid til å slappe av og dra til butikken. Da vi var der kom det plutselig inn menn med uniform og skytevåpen, fordi butikken transportere penger.

Vi har to busser som vi bruker når vi skal komme oss fra sted til sted, en liten og en stor. De voksne bestemte at vi skulle variere litt på hvem som sitter i hvilken buss så vår gruppe (altså gruppe 2) og gruppe 1 skulle sitte i den lille bussen på tur til Portoviejo. Vi skulle kjøre i to timer, og så skulle vi spise lunsj og etter det kjøre to timer til.

På turen kjørte vi forbi mange små og fargerike hus. Da vi kom ut av Salinas gikk det raskt fra en litt skitten forurenset by og til en frodig skog. Vi så kuer, esel, kyllinger på veien. Da vi kom til Salango, så spiste vi lunsj på restauranten Delfin Magico. Restauranten fikk dette navnet fordi en delfin en gang ble skylt opp på land etter et jordskjelv, og lokalbefolkningen trodde den døde delfinen hadde magiske evner. Folk kom reisende hit, la hånden på delfinen, og ble visstnok friske. Magi og overtro er viktig her, og en del av hverdagen.

Før mat fikk vi bananchips som snacks. Det var tre retters middag med fritert blekksprut til forrett, fisk og pommes frites til hovedrett og passionsfrukt kake til dessert. Kjempegodt!

Da vi kjørte videre så vi et Hollywoodskilt der det stod Jesus på. På veien fikk vi litt informasjon av guiden vår. Hun fortalte at i Salango, så er hoved inntektskilden deres produksjon av kaffe og fisk. Hun fortalte også at fartsdumper i Ecuador blir kalt Chapa apostado, som betyr liggende politi. Hun fortalte også litt om hvordan færre og færre ecuadorianere identifiserer seg som indianere fordi de får høyere utdanning og bosetter seg i byene, og identifiserer seg heller som blandet rase, matiser. Derfor ser det på ut som at tallet på urbefolkningen går ned.

Vi kom til Portoviejo og inn i et veldig fint hotell. Og etter at vi fikk rommene våre så gikk vi for å møte vennskapsklassen. De ankom i en partybuss med høy musikk og vi kjørte rundt i den. Folk danset, sang og hadde det gøy. Etter dette gikk vi tilbake til hotellet og spiste middag, og det var kylling, ris og grønnsaker og sjokolademousse til dessert.

Dagens gode gjerning går til noen av jentene som ga restene av lunsjen sin til en fattig familie.



Vi møtte opp på parkeringsplassen ved Bekkestua midt på svarte natta, fredag 26. oktober klokken 3:00. Alle var veldig trøtte, men det var ingenting som kunne ødelegge det gode humøret vårt. Litt engstelige foreldre vinket oss avgårde, og på vei til flyplassen ble det allsang og fullt volum på mange høyttalere. Vi øvde oss på «check-check», som er et system der hver forelder passer på tre elever, og rapporterer om at de er tilstede. Det første flyet vi var på var ålreit (men ganske greit at vi bare skulle være på det i under to timer.) Noen elever rotet seg bort på mellomlandingen i Amsterdam (neida, ingen, mente vi.) Etter å stått i kø lenge kunne vi endelig gå ombord på det neste flyet. Før vi mellomlandet for andre gang fløy vi i ca elleve timer, men heldigvis hadde hver person en TV-skjerm, med de nyeste filmene, og det var nok alle glad for. På dette flyet var det mye god mat, søtsaker og snacks, og de fleste av oss var ganske kvalme da vi kom til den andre mellomlandingen i Quito, og det var ikke på grunn av høyden. Gjennom vinduene på flyet kunne vi se flere fjell, for Quito, hovedstaden, er kjent for høyden sin. På flyplassen der begynte vi å merke at vi var i Sør-Amerika. I butikkene var det stråhatter, fargerike klær, håndlagede vesker, og små figurer med poncho og hatt. Det var også mye halloweenpynt i butikkene, men i Ecuador feirer de ikke Halloween, men «dias de los muertos», som betyr «de dødes dager». Dette er 1.-2. novemberdager hvor man tar med god mat til sine avdøde familiemedlemmers graver og sitter og spiser og hygger seg med familien sin (både de levende og de døde). Dette kommer vi til å oppleve i løpet av reisen, så følg med i de neste brevene! Etter dette var det på’n igjen og vi satte oss tilbake i det forrige flyet. Jo nærmere vi kom flyplassen i Guayaquil, det siste stedet vi skulle lande, og en av de største byene i Ecuador, jo mer spente ble vi. Varmen traff oss da vi kom ut av flyplassen, og trangen til å ta på seg noen litt kaldere klær ble stor. Etter dette tok vi en buss i to timer til byen Salinas. Salinas er en by kjent for strendene sine hvor eliten i Ecuador ofte drar på ferie. På bussturen så vi både moderne bygninger, men også mange triste hus som så ut som at de skulle falle sammen, og vi så til og med et hus laget bare av søppel. Turguide vår sa at Ecuador blir kalt for kontrastenes land, fordi det er store kontraster både i fattige og rike, og i klimaet. Til slutt kom vi fram ti hotellet, hvor vi spiste biff og ris, og så sov vi. Området rundt hotellet var en variasjon av ganske morderne bygg og slitne, lave hus. Dagen etter spiste vi frokost rundt klokka 9:00, og så dro vi på stranden. Den var veldig fin, og vi badet og spilte volleyball til det ble tid for lunsj. Litt senere tok vi bussen til utsiktspunktet «La chocolatera». Der så vi store klippeformasjoner, sjøløver og halen til en knølhval. Noen timer senere spiste vi middag på hotellet, og så slappet vi litt av på hotellrommene før vi la oss.

I hvert leserbrev skal vi skrive hvem som gjorde dagens gode gjerning og hva det var. Da vi spiste lunsj kom det et reisende band som sang og spilte for oss, og som lever på det de får av tips fra tilhørere. Vi mener at de voksne som ga bandet penger gjorde dagens gode gjerning.