Søk

En familie for familiene


Av Gustav og Adrian


Vi startet dagen med å besøke Centro del Muchacho Trabadajor, som har slagordet «Una famila de famlias», en familie for familiene. Det startet som et senter for gatebarn, men nå er senteret et tilbud for vanskeligstilte familier. De har barnestue, skole og arbeidslivstrening.

Først fikk vi en liten presentasjon av senteret, som ble fremført av Jonny og Pablo, og etter presentasjonen fikk vi en omvisning.


Senteret hadde mye å by på, som for eksempel snekkerverksted, metallverksted, og systue hvor de produserte klær. De brukte resirkulerte materialer for å lage klærne og de gjenbrukte gamle møbler for å lage nye.


Vi fikk også se inn i klasserommene, og hilse på noen av ungdommene som gikk der. For dem var det verste med pandemien at de ikke fikk treffe vennene sine, og at de ikke fikk mat. Ja, du leste riktig. De fleste av foreldrene jobber som gateselgere, og de fikk ikke lov å gå ut da samfunnet var nedstengt. Da fikk de heller ikke inntekt. Og da skolene var stengt fikk ikke barna mat der heller. Heldigvis kjørte senteret ut mat til de som hadde det verst.

Ute i skolegården traff vi noen småbarn som skulle lære å presentere seg. De var veldig søte, og fordi Robin hadde krykker, så det ut som de trodde han var sjefen.


Etter omvisningen samlet vi oss på en tribune ute i skolegården, hvor Per Even og Andreas, på vegne av hele Solidaritetsklassen, ga direktøren for senteret en sjekk på 10.000 USD.


Vi spiste lunsj på et kjøpesenter, for der var det flere valg i forhold til hva man kunne spise.

Da vi var ferdig med lunsj kjørte vi inn til gamlebyen for å se på kirker. Vi var på toppen av Basilikaen, som er Sør-Amerikas største kirke, og gikk rundt og tittet der. Vi måtte ta buss til den neste kirken også, selv om den lå like i nærheten. Det var av sikkerhetsgrunner. Trafikken var kaos fordi politiet hadde forberedt seg på demonstrasjoner av indianerne. Derfor hadde politiet satt opp gjerder som gjorde veien til kirken vrien å gå.

Da vi endelig kom frem til gullkirken ble vi vist rundt i den. Nesten hele kirken var kledd i 23 karats bladgull, og det var ikke lov til å ta bilder på grunn av verdien til maleriene inni kirken.


Siste post på dagens program var middag på en restaurant som het Magic Bean. Fin avslutning med god mat og drikke.