Søk

Ikke en lyd


Av Peter og Linus


Hei! Dette er, ja, hvor mange dager har vi egentlig vært her i Misahualli? (Harald: seks, den sjette dagen). Dagen startet rolig med en god frokost fra Bio-Hotellet som bestod av brød, egg og en ny juice vi får fra dem hver dag. I dag var planen å dra til en lagune for å se på dyrelivet i Ecuador, men først var det viktig med en lang hvilestund. Mange brukte den på å hvile i hengekøyene sine med film eller bok, bade i elven eller bassenget i nærheten, og å besøke det lille senteret nedi gaten der vi bor. Vi koste oss og hadde det gøy.


I ettermiddagen begynte vi å gå ned til elve-båtene med navn som «El-Jefe» og «Pelicano». Vi skulle nemlig til en lagune i jungelen for å observere dyrelivet som finnes her i Ecuador. Etter to minutters båttur ankom vi lagunen. Vi byttet fartøy til båter med årer og pinner for ikke å skremme dyr og fugler. Vi brukte tre båter. Det ble plutselig helt stille. Ingen sa ett ord. Det eneste man kunne høre var vinden over trærne, rasling i buskene og det lille slaget av åren som traff vannet. Aldri har 10C laget mindre lyd i løpet av de tre skoleårene som har gått, uten at de har fått streng beskjed om det.


Og dyrelivet i lagunen var bare fantastisk. Man kunne se mange historiske fugler som satt i trærne. Noen ganger lettet og fløy de direkte over oss. De hadde fjær stikkende ut av hodet som en morgensveis. De hadde en lett gjenkjennelig brun-rød farge, og var utrolig fine, men ingen husker hva de heter.


Vi fikk også se ett dovendyr! Det var ikke så veldig synlig, men da den gjorde noen langsomme bevegelser, kunne man se det. Det ble ett par «wow»-er, for ingen forventet det.


Litt videre nedover lagunen begynte vi å høre noen apelyder, og etter en liten stund fikk vi se en langhalet apekatt som dinglet fra et tre. Den virket nysgjerrig og hang der en stund, men akkurat da båt-2 hadde passert, fikk båt-3 en liten velkomstgave. For apen bestemte seg for å bæsje i vannet rett foran dem. Det ga en god latter og en historie å dele videre.


Da vi var tilbake så vi en gigantisk fisk lurke ved bryggen. Vi fikk mate den med store brødbiter og den spiste dem med glede. Så fikk noen en ide om at de ville klappe den. Selv om guiden sa nei, fikk de til slutt klappet den. Den var veldig rolig, og virket nesten glad for det.


Så var det på tide å komme seg tilbake til middag. Vi satte oss tilbake i båtene og kjørte hjem. Det var en lærerik dag, og vi håper bildene vi tok kan vise hvor fantastisk naturen i jungelen er til dere hjemme.