SOLIDARITETSKLASSEN BEKKESTUA

E-post: post@solidaritetsklassen.no

Org.nr: 996 286 940 

Våre samarbeidspartnere

© 2019 Solidaritetsklassen Bekkestua

Søk

Reisebrev dag 8

Hei igjen!

I dag skal vi snakke mer om Otavalo. Dagen startet 07:30 med frokost, før vi 08:15 dro videre til kirkegården. Vi skulle til kirkegården, nettopp fordi det var de dødes dag. De dødes dag er en sterk kombinasjon av tradisjoner fra katolismen og urbefolkningen i Latin-Amerika. Et eksempel var gravlegging, kors og rosenkransbønner fra den katolske siden, mens ofringer av mat, snakking om de døde og spise med de døde er veldig typiske tradisjoner for urbefolkningen.


Da vi kom til kirkegården var det mange som hadde satt opp kiosker hvor det ble solgt mandariner, roser, kors og alt mellom himmel og jord. Det er vel ikke noe man ser på kirken i Norge. Vi gikk rundt og så på latin-amerikanere som snakket med bestefar, og prøvde å ikke forstyrre for å vise respekt for familiene.

Deretter gikk turen til kondor-parken, bare for å være på den sikre siden sier vi at en kondor er en fugl og ikke en ting på et pariserhjul. Forrige gang S-klassen var der kunne man kjøre rett inn til parken, men en familie bestemte seg for å bygge en bom. Det kostet ikke noe penger, de ville bare at vi skulle gå, så hva var egentlig vitsen? Det er et mysterium. Vi kom endelig inn i parken, og vi fikk se en samling av ugler, ørner, hauker og kondorer. Så ble det show! Showet var på spansk, så ingen forsto ett kvekk, men vi fikk se noen ørner som spiste kyllinger, og det var ganske kult.

Etter showet gadd ingen å være i parken, så alle dro tilbake til hotellet. Vi hadde 3,5 timer før vi skulle samles igjen, og mange benyttet denne muligheten til å dra på indianermarkedet og spise lunsj. På indianer-markedet kunne man kjøpe diverse ecuadorianske ting som alpakka-gensere, alpakka-ponchoer, alpakka-alpakkaer og alpakka-kaniner (ikke spør, vi skjønner heller ikke hvordan det gir mening). Guttene prøvde å prute alt ned til 5 dollar selv om det kostet 25 dollar og det sikkert er levebrødet til disse stakkars folkene. Vi fant også ut at hvis du tar antibac på ett myggstikk så slutter det å klø. Det er et nyttig tips til neste års Sydentur folkens.


Etter det dro vi på en vevebutikk og en musikk-instrumentprodusentlager. Vi ble delt i to, den første gruppen dro til vevebutikken og den andre dro til musikk-instrumentprodusentlageren. På veve-butikken blandet de farger med naturlige materialer for å få flere farger til veve-stoffet. Hos musikk-instrumentprodusentlageren så vi en fyr lage en pan-fløyte på under 5 minutter, etterpå spilte han noen fine sanger fra Sør-Amerika. Instrumentene kom fra bl.a. Bolivia, Ecuador og Peru. Han viste oss også et «instrument» som man tidligere brukte til å kommunisere. På begge butikkene gikk vi rundt, så på, prøvde instrumenter og kjøpe noen av tingene.


Senere møttes vi på en restaurant hvor vi fikk potetsuppe enda en gang. Vi fikk også kylling med tilbehør, vi fikk også smake cui som er en marsvinrett. Nam nam. En av gutten spiste hodet rett av. Enda mer nam nam. Enda en av guttene spiste hjernen. Det er ihvertfall nam nam. Vi fikk varm banan med sjokoladesaus til dessert. Det var ikke like nam nam som marsvin.


Så nå sitter vi da på hotellet og skriver og ser at noen løper etter hverandre med en kniv fra indianermarkedet. Lurer på om den kommer gjennom sikkerhetskontrollvaktene. Nå er vi endelig ferdige, takk for oss. Dere har vært et fint publikum. 


Forresten, hvis dere lurte, så er dagens gode gjerning at en elev prøvde å betale med en todollarseddel (finn feilen her) på indianermarkedet. Selgeren skjønte at denne var falsk og kjøpte todollarseddelen for 2 ekte dollar. Så dagens helt er den randome selgeren som vi mest sannsynlig aldri får se igjen.


Hvis du leser dette Mister Selger, takk for den gode gjerningen og natta.